Han møtte aldri opp.


Jeg er en kvinne på 64, som gjerne vil dele en opplevelse med andre på Senior-Contact.no. Jeg har hatt en profil her inne i en lengre tid, og har truffet en veldig bra mann her. Vi begynte å skrive sammen for 3-4 måneder siden. Han er en smule eldre enn meg, men har vært alene i en lang årrekke, akkurat som jeg. Vi har hygget oss utrolig mye med samtalene våre. Sittet behagelig i en lenestol eller sofa om kvelden, med en kopp kaffe eller et glass vin, og delt dagens opplevelser via datamaskinene våre.

 

Etterhvert som vi lærte hverandre bedre og bedre å kjenne, vokste lysten til å møtes ansikt til ansikt.  Og for ca. en måneds tid siden skulle det skje. Vi planlagte det omhyggelig og i detalj. Vi hadde begge lyst til å møtes på ”nøytral” grunn, så vi booket to hotellværelser på et yndig hotell ved sjøen, hvor vi også skulle spise en deilig gourmetmiddag.

 

I dagene i forkant hygget jeg meg med å bestemme hva jeg skulle ha på meg. Jeg gikk til frisøren, og fikk også en ansiktsbehandling. Jeg skjemte meg rett og slett litt bort. Da dagen kom, kjørte jeg avsted i god tid, så jeg hadde tid til å stoppe for en kaffe på veien. Vel fremme på hotellet fikk jeg rommet mitt, slappet av, skiftet klær og gikk ned i restauranten. Vi hadde avtalt at vi først skulle møtes nede i restauranten, for å liksom trekke spenningen ut litt.

 

Og det kan jeg love at den gjorde. Trakk ut, altså. For min date dukket aldri opp! Først fikk jeg servert en aperitiff, og mens jeg ventet på Paul tenkte jeg på hva som kunne ha forsinket ham. Det gikk både en halv og en hel time. Jeg begynte å bli litt stram i minen, for hvis det var fordi han hadde fått kalde føtter, kunne han i det minste ha ringt og avlyst.

 

Da det hadde gått 1½ time, bestemte jeg meg for å svelge all skam og vegring, og ringe til ham. Ingen tok telefonen. Den gikk rett på telefonsvarer. Jeg ble ærlig talt møkka lei av hele opplegget. Jeg fikk nå likevel en nydelig middag, drakk kanskje også et ekstra glass vin, i den ergerlige stund! Jeg ringte opp en gang til, men også denne gang uten hell.

 

Til slutt gikk jeg opp på hotellrommet, leste litt, og gikk deretter til sengs. Neste morgen, da jeg hadde vært nede og spist frokost, fikk jeg plutselig et anrop på mobiltelefonen min. Jeg kjente ikke nummeret, men tok telefonen. Det var en ung mann, som presenterte seg som Christian, Pauls sønn. Jeg måtte unnskylde ham så mye, men han hadde lovet å ringe og fortelle at hans far var blitt akutt innlagt ettermiddagen før, med et mildt hjerteinfarkt. Han hadde dratt så fort avgårde med ambulansen at han ikke hadde fått med seg telefonen. Og han hadde vært så trøtt og ute av seg at han ikke hadde maktet å finne frem til nummeret mitt fra sykehuset, men måtte vente til sønnen ankom med mobiltelefonen.

 

Det satte plutselig hele situasjonen i et annet lys. Jeg takket mange ganger, fikk opplyst hvilket sykehus og hvilken avdeling han lå på, og så kjørte jeg rett på sykebesøk med det samme. Det var ikke akkurat drømmestarten på datingen vår, ikke helt slik vi hadde forestilt oss det. Men det gikk bra med Paul, og han kommer over det uten varige mén. Og nå har jeg bestilt en ny gourmethelg samme sted om to måneder.

 

De vennligste hilsner

Hanna Guldbrandsen

Ingen


Top 11 liker

Her er listen over de folkene som andre brukere liker best. For å komme på denne listen skal brukere av nettstedet bare besøke din profil og klikke på Liker

senior-contact.no Chat

Åpne chaticon
alle
Loading...
Loading...